Det blir lett komplisert når man snakker TV. Spesielt de bildetekniske begrepene er ofte vanskelige å forstå. For å forenkle bryter vi det ned i fire deler.
De fleste TV-apparater har et LCD-panel. Det belyses av LED-lamper – derav navnet LED-TV. Det finnes også OLED, som er en helt annen teknologi. En OLED-skjerm er oppbygd av millioner av små dioder og gir overlegen bildekvalitet. Derfor tror mange av OLED kommer til å erstatte LCD, men prisene er fortsatt veldig høye.
I dag er full HD standard blant TV-apparater. Full HD betyr at hver bilderute inneholder to megapiksler. Det gir svært skarpt bilde så lenge du ser på en bra TV-sending eller spiller av en Blu-ray-plate. Neste standard er allerede på vei, den kalles 4K eller UHD (Ultra HD) og har åtte megapiksler per bilderute, altså fire ganger så høy oppløsning som full HD. Disse TV-apparatene begynner å bli vanligere, og prisene synker. Men det finnes ikke så mye materiale i Ultra HD å se på enn så lenge.
For 10 år siden var 32 tommer stort, men i dag er de fleste apparater som selges 46-55 tommer. Før du kjøper bør du fundere på hvor langt fra TVen du kommer til å sitte. Hvis du sitter langt fra TVen kan du gå opp noen størrelser, men hvis du sitter nære vil du kanskje ikke ha en TV som er for stor.
Smart betyr at TVen har en innebygd datamaskin som gjør at du kan se på Netflix, HBO, YouTube og lignende, direkte i TVen. Alle produsenter har egne programvarer og de har ikke alltid vært enkle å bruke. Nå begynner det å overgå til etablerte systemer som Android, Tizen, WebOS og lignende. Det kommer blant annet til å bety at app-utvalget øker.
