Det er trolig få datamodeller i dag som vil huskes om 30 år på samme måte som vi husker mange 80-talls datamaskiner. Vi har klassikere som Amiga 500, Atari 2600 og så klart datamaskinen som får stå i rampelyset i dag, Commodore 64.
Bedriften bak
Commodore som bedrift er faktisk mye eldre enn de fleste tror. Bedriften ble grunnlagt allerede på 50-tallet og da som Commodore Portable Typewriter Company. Bedriften byttet imidlertid navn og ble børsnotert som Commodore International Limited 1962 og det var også da de gav seg inn på den elektroniske banen. På 70-tallet var det kalkulatorer som var Commodores store produkt, men konkurransen ble hardere og i 1977 slapp de sin første datamaskin, Commodore PET som stod for Personal Electronic Transactor. Etter det ble datamaskiner raskt Commodores viktigste produktgruppe og bedriften seilte raskt opp på listen over verdens ledende dataprodusenter, mye takket være den legendariske datamaskinen VIC-20. Men nå over til dagens stjerne, Commodore 64.
Dette var den klassiske C64
I 1982 så Commodore 64 dagens lys og det med et brak. C64 ble raskt en av de mest populære datamodellene i det rimelige segmentet. Datamaskinen ble faktisk så populær at den enda i dag er å finne i Guinness rekordbok som verdens mest solgte datamodell gjennom tidene.
Så hvor kraftig var egentlig denne toppselgende hjemmedatamaskinen? Jo, inni fant vi blant annet prosessoren 6510 fra MOS Technology som hadde en klokkefrekvens på rundt 1 MHz. Til denne hadde C64 hele 64 kB RAM-minne, som også er opphavet til navnet. Grafikkchipen var en VIC-II som hadde en oppløsning på 320 x 200 piksler og 16 farger. Hittil høres det kanskje ikke så tøft ut, men det var faktisk ganske gode spesifikasjoner. Men den viktigste delen av alt var nok lyd chipen, en chip som har overlevd lengre enn datamaskinen har.
C64 – musikkinstrumentet
En av de viktigste tingene inni datamaskinen var som sagt lydchipen, en chip ved navn SID 6581. Denne chipen gjorde C64 unik i dataverdenen og lyden dens har blitt legendarisk takket være dette. Chipen ble designet av Robert” bob” Yannes som syntes datamaskiner hadde alt for dårlig lyd og derfor hentet inspirasjonen fra musikkindustrien og syntene deres. Chipen hadde 3 oscillatorer, flere filtre og andre funksjoner som ingen andre lydchiper for datamaskiner hadde på den tiden. Chipen hadde til og med en lydinngang, noe som ikke gjorde noe i datamaskinen, men som har betydd mye for ettertiden. Denne chipen er nemlig så klassisk at enormt mange kjente musikere har laget musikk på C64-datamaskiner og C64-musikk er til og med en egen musikksjanger. Det har dessuten blitt bygget flere produkter lenge etter C64 levetid som har benyttet seg av denne chipen for musikkproduksjon, for eksempel SidStation.