Chat

Lyd & bilde

Den store kjøpeguiden til TV 2023

Ditt kompass i TV-jungelen

I dag finnes det et hav av ulike TV-modeller med varierende teknologier å ta hensyn til, og det er lett å bli forvirret før man i det hele tatt har begynt å lete. For å gjøre valget enklere for deg har vi laget en håndbok som inneholder alt du trenger å vite.

Før du tar den store beslutningen om hvilken TV du skal kjøpe, kan det være smart å tenke gjennom et par ting. For eksempel om du vil at TV-en skal henge på veggen. Da kan det være smart å velge en så slank TV som mulig, slik at den blir enkel å montere nær veggen uten å stikke for mye ut. Har du i stedet behov for å kunne dreie TV-en, trenger du et dreibart feste. Det kan dessuten være smart å sjekke hvor lyst det er i rommet, eller om du kanskje har et vindu i samme rom. I så fall kan det være smart å velge en TV som er anti-refleksbehandlet og har høy lysstyrke. Er rommet dessuten stort og har spredte sitteplasser, kan det være smart å tenke på betraktningsvinkelen, som i så fall også må være stor.

Tenk også på hvilke apper som er viktige for deg og underholdningen din, og husk at strømmetjenestene først og fremst lager apper til plattformene som har flest abonnenter. Derfor har de største produsentene som regel også det største utvalget. Kanskje skal du heller ikke se så mye på TV, men bruke den til gaming. Hvis du skal koble konsollen til TV-en, er det bra med flere porter som kan ta opptil 4K 120. Da får du mest mulig ut av konsollen. Har du et skikkelig kraftfullt grafikkort, finnes det TV-er som takler 4K i 144 Hz.

LED

LED-teknologien er gjerne det billigste alternativet. Den holder høy standard, men gir ikke samme svartnivå som OLED og ikke samme lysstyrke som QLED.

Til produktene

OLED

OLED-teknologien gir generelt et bedre bilde enn LED, selv om det finnes unntak for visse modeller. Dessuten kan de bli veldig tynne, noe som gir TV-en et slankere preg.

Til produktene

QLED

QLED-teknologien er utviklet for å gi bedre fargegjengivelse og skarpere bilde enn vanlig LED-teknologi. Den passer derfor bra hvis du skal se på TV i dagslys.

Til produktene

Kapitel 1

Tilpass TV-en etter rommet

Hvor stor TV du skal satse på, avhenger i stor grad av personlige preferanser, men det kan være fint å være klar over at størrelsen på rommet også er viktig for at det skal føles riktig. TV-størrelsen måles diagonalt og angis i tommer..

Har du en skjerm på 55 tommer, måler den drøyt 140 cm (2,54 cm x 55) fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Å finne riktig TV-størrelse trenger ikke å være så vanskelig som det virker. Vi har satt opp en tabell som viser anbefalt avstand. Den vanligste TV-størrelsen i dag ligger på mellom 75 og 98 tommer. Men vil du satse skikkelig og er ute etter en kinofølelse, bør du velge en skjerm som fyller 1/3 av synsfeltet.

Skal du henge TV-en på veggen?

En vegghengt TV kan gi rommet et penere preg og gi deg en bedre TV-opplevelse. Skal du henge opp TV-en, må du kontrollere at den støtter VESA-standard, noe de fleste TV-apparater i dag gjør. Avhengig av hva du foretrekker, kan du kjøpe faste veggfester eller fester som gjør det mulig å vinkle eller bikke TV-en. Det kan også være smart å holde styr på ledningene, og om det følger med kabelkanaler som samler og skjuler kablene. En annen løsning er å anskaffe en ONE Connect-boks som følger med enkelte merker. Da trenger du bare å trekke én kabel til TV-en.

AvstandsTomme
1,6M40″
1,7M42″
1,9M47″
2M50″
2,2M55″
2,4M60″
2,6M65″

Kapitel 2

Oppløsning, størrelse og type videomateriale

Det finnes flere tekniske begreper som det kan være smart å ha kontroll på ved valg av TV. En av de vanligste er oppløsning, som er et mål på hvor mange piksler bildeflaten er bygd opp av. Piksler vil i sin tur si antall bildepunkter. De vanligste oppløsningsformatene er Full HD, 4K og 8K. Lenge var 1920 x 1080 (Full HD) standardoppløsningen, men etter hvert som utviklingen har gått fremover, har de fleste TV-apparater i dag 4K-oppløsning (3840 x 2160 piksler), altså fire ganger flere bildepunkter enn Full HD.

En TV med 8K-oppløsning har i sin tur dobbelt så mange piksler som 4K (7680 x 4320), noe som gjør den til det mest høyoppløste formatet med hele 33 millioner piksler. Valget står ofte mellom Full HD-oppløsning med drøyt to millioner piksler eller 4K-oppløsning med rundt åtte millioner piksler, en ganske stor forskjell.

Tips!

Foretrekker du å ha filmene dine samlet i et videotek eller vil se dem i best mulig kvalitet, er det 4K Ultra HD Blu-ray som gjelder, og til det trenger du en Blu-ray-spiller.

Det korte svaret er ja. I teorien betyr flere piksler større skarphet og detaljrikdom, men hvor stor forbedring steget til 4K eller 8K er i praksis, avhenger av flere faktorer. For eksempel hvor stor TV-en er, hvor nær skjermen du sitter eller hvor høyoppløst videomateriale du ser på.

Klassisk lineær-TV er fortsatt best i Full HD-oppløsning. At oppløsningen er lavere enn hva TV-en har kapasitet til, er ikke et problem i seg selv, siden TV-ens innebygde programvare kan oppskalere bildet slik at det dekker hele skjermen. I dag tilbyr de fleste strømmetjenester og TV-konsoller 4K-oppløsning.

De fleste TV-apparater støtter i dag noe som kalles HDR (High Dynamic Range). HDR er en videostandard som åpner for bedre fargegjengivelse, høyere kontrast og større dynamisk omfang, noe som gjør det mulig å se flere detaljer i de mørkeste og lyseste partiene i bildet. En forutsetning for at det skal fungere er at HDR benyttes i hele kjeden, det vil si at videomaterialet er produsert i HDR og at TV-en støtter formatet.

Spiller du TV-spill? Da må du ikke glemme responstiden

Noe som er lett å glemme, men som er viktig hvis du spiller TV-spill, er responstiden. Den vanligste måten å måle responstid på er å måle hvor mange millisekunder (ms) det tar å skifte fra en gråfarge til en annen. Lav responstid trenger ikke å være et problem når du ser på TV, men blir merkbar når du spiller TV-spill i form av etterslep. Et annet vanlig begrep er svartid, som er et mål på hvor raskt en piksel reagerer på en kommando.

Kapitel 3

Spesifikasjoner og komponenter

Fra Plasma og LCD til LED

Mye har skjedd siden flatskjerm-TV-en slo igjennom og det var snakk om to teknologier: Plasma og LCD. I dag er disse erstattet av nye teknologier: LED, OLED, QLED og MINI-LED. Kort sagt kan man si at LED-TV er en videreutvikling av LCD, der det benyttes LED-pærer i stedet for lysrør.

LED er vanligst

LED-teknologien er en videreutvikling av forgjengeren LCD og står for Light Emitting Diode. Det er en teknologi som bruker mindre energi, har bedre bildekvalitet, perfekt lysstyrke og en fargegjengivelse med naturlige farger også i lyse bilder. Av ovennevnte kategorier er LED gjerne det rimeligste alternativet. Sammenlignet med OLED får du ikke helt det samme svartnivået, og sammenlignet med QLED er lysstyrken lavere. I dag finnes også Full LED, noe som betyr at LED-pærene er spredt over hele skjermen. Det gir jevnere lysutslipp sammenlignet med vanlig LED, som bare lyser fra kantene.

QLED

QLED, som ligner veldig på OLED, er en raffinert LED-teknologi som bygger på kvantepunkter (Quantum Dot-teknologi) for å skape grunnfargene. Det finnes også OLED-modeller som benytter QD-teknologien til å konvertere blått lys til rødt eller grønt lys, noe som gjør at man slipper å miste lysenergi i forfilteret. Kort forklart er det en teknologi som skal bidra til bedre fargegjengivelse og skarpere bilde enn vanlig LED-teknologi.

OLED gir best forutsetninger

OLED gir et jevnt og fint bilde, siden hver piksel lyser individuelt. Teknologien gir en fantastisk kontrast og utrolig responstid, men også relativt høy lysstyrke og perfekt svartnivå. Generelt kan man si at OLED gir bedre bilde enn LED, selv om det finnes unntak hvis man plasserer visse spesifikke modeller ved siden av hverandre. OLED-apparater kan dessuten bli veldig tynne, siden det ikke er behov for lysdioder bak skjermen. Det som kan være bra å kjenne til med OLED, er at teknologien er følsom for statiske menyer, noe som kan gi skader eller innbrenninger i TV-en.

Mini-LED og Micro-LED

To relativt nye begreper i TV-verdenen er Mini-LED og Micro-LED. Selv om navnene er like, bygger de på helt ulike teknologier. Micro-LED er en teknologi med selvlysende piksler, der hver enkelt piksel kan slå seg av eller på avhengig av bildet som vises. Mini-LED bygger derimot på et LCD-pikselunderlag, noe som gjør dem rimeligere enn Micro-LED. I skrivende stund må man betale mer enn en million for Micro-LED-teknologien, men resultatet er slående med utrolig lysstyrke og kontrast.

En av fordelene med Mini-LED sammenlignet med vanlige LED-TV-er er at LED-bakgrunnsbelysningen kan bli langt mer nøyaktig, noe som gir et skarpere bilde.

4 begreper som du bør kjenne til

Når det gjelder valg av TV, er det gjerne bildekvaliteten som står i fokus. Nedenfor finner du fire begreper som du bør kjenne til:

Svartnivå

Det som kanskje er enklest å bedømme ved kjøp av TV, er svartnivået. Svartnivået avgjør hvor svarte de svarte partiene faktisk er, eller om de går over i grått. Jo mørkere det er i rommet, desto enklere er det å oppleve svartnivået. I et rom med flere lyskilder kan det imidlertid være vanskelig å se forskjell på svartnivået til de aller beste modellene.

Sammenligner du LCD-paneler med OLED, er det forskjell på hvordan svartnivået blir projisert. LCD kan bare skape mørke områder ved å blokkere bakgrunnslyset, mens OLED kan skape det perfekte svartnivået. Det kan også være smart å velge en modell med mindre reflekser, slik at man ikke trenger å se seg selv i de svarte partiene.

Kontrast

Forholdet mellom bildets lyseste og mørkeste partier kalles kontrast. Den angis ofte ved hjelp av to tall atskilt med et kolon. Problemet er bare at alle produsenter har forskjellige måter å måle på, så dette tallet må tas med en klype salt. Lav kontrast gir et bilde som ser blekt og gråaktig ut.

Lysstyrke

Lysstyrken viser hvor sterkt TV-en kan lyse, og angis i nits eller cd/m2. En lyssterk TV er særlig viktig hvis du skal se på TV i dagslys og bildet ellers kan bli vanskelig å se. Lavere lysstyrke trenger imidlertid ikke å være et problem så lenge den er høy nok for rommet du oppholder deg i.

Fargegjengivelse

Fargegjengivelse er et komplisert tema, siden TV-en må kalibreres for at fargene skal gjengis korrekt og se naturlige ut. Fargene kan variere avhengig av hvor i rommet du sitter. På TV-språket kalles dette betraktningsvinkel. En anbefaling når det gjelder fargegjengivelse, er å teste ulike forhåndsinnstillinger for deretter å finne en som passer. De mest nøytrale innstillingene er "movie mode" eller "filmmaker mode".

Kapitel 4

Hva er egentlig Smart-TV?

Smart-TV innebærer at TV-en kan kobles til nettet, slik at du kan laste ned apper, spille spill, benytte deg av strømmetjenester og surfe ved hjelp av TV-ens fjernkontroll. Selv om nesten alle nye TV-apparater i dag går under betegnelsen Smart-TV, har hver produsent sin egen Smart-TV-plattform med egne brukergrensesnitt. De grunnleggende funksjonene er ofte de samme, men operativsystemene er forskjellige når det gjelder hvilke apper som kan lastes ned, hvordan grensesnittet ser ut og hvordan opplevelsen føles. Derfor er det smart å tenke gjennom hvilke apper du vil bruke og sammenligne de forskjellige produsentene før du kjøper TV-en.

Oppslagsbok

Vi har laget en ordliste over begreper som ofte forekommer og som det kan være nyttig å kjenne til, eller for å kunne briljere litt:

når bildet henger igjen etter at TV-en er slått av

TV-en slipper gjennom lys i de svarte partiene i bildet

nøytral TV-innstilling der all unødig TV-behandling er deaktivert

en teknologi som gjør at du kan "dimme" deler av bildet

teknisk begrep for rammen rundt TV-en

når LED-pærene sitter bak skjermen, noe som gir et bedre bilde

justering av bildeinnstillingene for å etterligne bildet fra en studiomonitor

når bildet er forsinket eller hakker pga. dårlig forbindelse

når bildet "fryser" pga. problemer med sending eller dårlig forbindelse

når TV-bildet "morfes" til små, raskt bevegelige bilderuter

Sist oppdatert: 2 mai 2023

Tagger