Slik holder du føttene varme uten å tømme lommeboken
Høye strøm- og drivstoffpriser har fått oss til å tenke nytt om vårt eget strømforbruk. Hva bruker vi strømmen til, og bruker vi egentlig strømforbruket på de riktige stedene? Ved å få kontroll på strømforbruket blir det som regel enklere å redusere det. I denne veiledningen leder vi deg gjennom det vanskelige energilandskapet, fra iskalde bad til varme soverom, slik at du kan tenke smartere rundt strømforbruket og forhåpentligvis få bedre nattesøvn.
Enebolig
Bor du i en enebolig og merker de høye strømprisene? For deg som bor i enebolig eller et større småhus, er det ekstra viktig å ha kontroll på strømforbruket. Større hus har høyere strømforbruk enn for eksempel en leilighet, og dermed en høyere kostnad. Her tipser vi om energieffektive produkter.
Til produktene
Fritidsbolig
Har du en fritidsbolig som du bare bruker i kortere perioder, tenker du kanskje at du ikke trenger å gjøre så mye med strømforbruket ettersom den står tom det meste av året. Men faktum er at et tomt hus kan forbruke betydelige mengder strøm, spesielt ting du ikke engang har tenkt over. Her kan du lese mer om dingser som lar deg energisikre fritidsboligen din.
Til produktene
Leilighet
I 2019 lå strømforbruket for en mindre leilighet på mellom 1000 kWh og 2499 kWh, og for en større leilighet på 2500 – 4999 kWh (inkludert strømpris, nettleie, forbruksavgift og merverdiavgift) Det ser kanskje ikke ut som så mye når man sammenligner med en enebolig som bruker rundt 5000 kWh. Men også for deg som bor i leilighet, finnes det smarte triks og tips og betydelige tiltak du kan iverksette for å redusere strømforbruket.
Til produktene
Hvordan varmer du opp huset?

Bor du i et hus, er du sikkert en av de som krysser fingrene for en grønn vinter – ikke nødvendigvis for å slippe snøen, men for å redusere strømforbruket. Hvis du vil gå gjennom og effektivisere strømforbruket, er det viktig å kartlegge hvilke energikilder du faktisk bruker, og finne ut det finnes mer energibesparende alternativer. Har du planer om å bytte bolig, kan det være lurt å ha i tankene at det er vesentlig dyrere å varme opp en enebolig eller et større rekkehus enn en leilighet, og at dette er noe som er vanskelig å endre på.
Den gode nyheten er at uansett hvordan du varmer opp boligen, finnes det smarte, enkle og energieffektive løsninger som reduserer strømforbruket. Små endringer som å påvirke hvordan og når du varmer opp boligen kan påvirke strømforbruket, spesielt hvis du har direktevirkende strøm. Direktevirkende strøm krever heller ikke like høye investeringskostnader og er dessuten enkle og smidige å installere.
Varmeovn som varmekilde
Radiatorer er blant de vanligste måtene du kan varme opp boligen på. Men er radiatorer virkelig den beste måten å varme opp boligen på sett fra et energisynspunkt? Hvilket alternativ som passer best for deg, avhenger av boligen du bor i, hvilke behov du har og personlige preferanser. Vannbårne systemer sirkulerer varmtvann i et rørsystem videre til radiatorene – som deretter varmer opp boligen. Det er mer fleksibelt enn direktevirkende strøm ettersom du ganske enkelt kan bytte ut varmekilden. Typiske varmekilder er elektrokjel, varmepumpe eller fjernvarme. I småhus og fritidsboliger er direktevirkende strøm fortsatt relativt vanlig, som regel går den direktevirkende strømmen via radiatorene.
Fordelene med radiatorer er at de er relativt lette å justere eller regulere, samtidig som de er enkle å bytte ut ved behov. I tillegg er radiatorer enkle å tilpasse hvert enkelt rom med ulike varmebehov.
Når det gjelder bærekraft er det som regel typen varmekilde som avgjør om det er et miljøvennlig alternativ eller ikke. Et vannbårent system er for eksempel bare et spredningssystem for selve varmen, mens en oljekjel generelt er et dårligere alternativ sammenlignet med fjernvarme, varmepumpe eller ved.
Myter om strøm
Strømforbruket spås å skyte i været denne vinteren, og vi vil alle gjøre det vi kan for å redusere forbruket, men det finnes noen viktige fallgruver du må passe seg for når det gjelder tips om hvordan du reduserer strømforbruket. Her tar vi opp et par myter om hvordan du kan redusere strømforbruket – men som du bør ta med en klype salt.
Varmegulv reduserer strømkostnadene
Dette er en vanlig påstand som egentlig bare er delvis sann. Faktum er at det kreves et ordentlig isolert varmegulv for at det skal stemme. Hvis varmegulvet er dårlig isolert, blir effekten den motsatte, ettersom dårligere isolasjon faktisk øker oppvarmingskostnaden i stedet for å redusere den. Dessuten øker risikoen for kaldras hvis du fjerner radiatorene fra vinduene, og hvis et tykkere tregulv ligger over gulvvarmen, kan dette i stedet begrense oppvarmingen i stedet for å fremskynde den. Det som er sant med varmegulv, er at du kan holde en lavere innetemperatur uten å gi avkall på komforten, eller den opplevde varmen. Som regel kan man si at for hver redusert grad reduseres varmebehovet med 5 %.
Vanlige radiatorer er dårligere enn oljefylte
En vanlig misforståelse om radiatorer er at det som først og fremst avgjør hvor effektiv oppvarmingen vil være, ikke avhenger av type radiator, men heller hvilken type termostat du har. Termostaten skal helst være elektronisk, men med moderne radiatorer med fullgode termostater slipper du overoppheting og klikkelyder som de gamle 70-talls radiatorene avgir. Dette gjelder uansett om radiatorene er oljefylte eller ikke.
Strømtyver
En av de enkleste måtene du kan bli mer energieffektiv på er å finne ut hvilke strømtyver du har hjemme. Som regel finner du dem på de mest uventede stedene, nettopp fordi du ikke engang er klar over dem. Et godt tips for å lokalisere strømtyvene dine er å tenke over hva og hvor du bruker strømmen – bruker du den til ting du faktisk setter pris på og har bruk for – eller er det et helt unødvendig forbruk? Nedenfor finner du noen av de vanligste strømtyvene vi har hjemme.
Tips!
Reduser unødvendig strømforbruk ved å sette pc-en i hvilemodus når den ikke har vært i bruk på en stund.
1. Håndkletørker
Det er lett at strømkostnadene for en så liten, og tilsynelatende lite brukt dings som håndkletørkeren blir høye. En ubrukt, påslått håndkletørker koster utallige kilowattimer per år. Velg i stedet en vannbåren håndkletørker som bruker mindre strøm, installer i tillegg en timer som slår av håndkletørkeren når den ikke er i bruk.
2. Standbymodus
En klassisk strømtyv mange av oss er klar over, men ikke bryr oss så mye om, er hjemmeelektronikken vår. Mobilladere, TV-er, spillkonsoller og høyttalersystemer i standbymodus bruker også strøm selv når de ikke er i bruk. Et tips er derfor å skaffe deg grenkontakter, slik at du enkelt kan slå av all hjemmeelektronikken med ett knappetrykk. Da slipper du å gå rundt i hele huset for å slukke lamper før du legger deg. Sørg også for at du trekker ut de ulike batteriladerne helt når du reiser, for å unngå unødig strømforbruk og unødige kostnader.
3. Sparepærer
Bytt ut de gamle lyspærene med mer energieffektive LED-pærer. Avhengig av hvilke bruksvaner du har, finnes det ulike, mer energieffektive alternativer som LED-pærer, halogenpærer og sparepærer, som alle bruker mindre energi og har lengre levetid enn tradisjonelle lyspærer. Det viktigste av alt er likevel å huske å slå av lysene når du forlater rommet.
4. Hvitevarer
Våre vanligste hvitevarer bruker en betydelig mengde energi ettersom de som regel er i drift døgnet rundt. Men det finnes noen triks du kan bruke for å redusere forbruket også her. Først og fremst må du sørge for at alle dørene er lukket og tette – når det gjelder kjøleskap og frysere skal du bare åpne dem når du trenger det og ikke lenger enn nødvendig. Spar energi ved å la maten avkjøles før du setter den i kjøleskapet, ellers må det brukes ekstra energi for å gjenopprette den kalde normaltemperaturen. Anbefalt temperatur for kjøleskapet er +5 °C og for fryseren -18 °C.

Sjekkliste for boligoppvarming
Den absolutt største kostnaden for et rekkehus eller enebolig er selve oppvarmingen av boligen. Oppvarmingen står for så mye som 60 % av det totale strømforbruket, og her er det altså et stort potensial for besparelser og forbedringer, spesielt i vintermånedene. Vi har laget en sjekkliste for sparetiltak du kan følge for energieffektivisering av boligen din:
- Ventilasjon Ved gjennomlufting av boligen i stedet for å la et vindu stå på gløtt, kan du spare betydelige mengder energi.
- Frigjøre radiatorene Ved å frigjøre plass foran radiatorene sørger du for at varmen ikke blokkeres av eventuelle møbler. Møbler som blokkerer radiatorene kan også lure termostaten til å tro at det er varmere enn det faktisk er, slik at den slår av radiatorene. Resultatet blir et kaldt hus og en saftig strømregning.
- Senke innetemperaturen Ved å senke innetemperaturen med bare én grad kan du redusere strømforbruket med opptil 5 %. Har du dessuten varmegulv, trenger du ikke å gi avkall på den opplevde varmen eller komforten.
- Tette, lukke og måle Ved å måle innetemperaturen med termometre på ulike steder i huset, blir det enklere å lokalisere strømtyvene. Sørg for å tette ytterdører og vinduer som trekker, og lukk alle dører mot kalde rom. Sørg deretter for at du har god, velfungerende ventilasjon i hele huset.

Sjekkliste for vannforbruk
En betydelig kilde til høyt strømforbruk er bruken av varmtvann. Varmtvann står for så mye som 20 % av husholdningenes strømforbruk, der mesteparten brukes til personlig hygiene. Også her er det altså penger å spare ved å gå gjennom varmtvannsforbruket. Det du selv kan påvirke, er først og fremst temperaturen og vannmengden du bruker. Nye vaner eller bytte av deler i VVS-utstyret kan gjøre en stor forskjell. Nedenfor finner du noen tiltak som kan gjøre en stor forskjell for varmtvannsforbruket.
- Badekar eller dusj? Liker du å ligge i et varmt badekar på en kald vinterdag? Avhengig av hvor lenge du dusjer kan dette være mer eller mindre energikrevende. En dusj på ca. 12 minutter tilsvarer vannmengden i et badekar.
- Korte dusjer En 10 minutters dusj forbruker drøyt 5 kWh. En smart måte å redusere tiden på er å slå av dusjen når du såper deg inn.
- Bytt munnstykker Ved å bytte til vannbesparende dusjmunnstykker kan du spare 50–80 % av både vannforbruket og oppvarmingen, avhengig av hvilke munnstykker du bruker i dag.
- Bytt ut dårlige pakninger Kraner som lekker er en klassisk strømtyv. En dryppende vannkran kan lekke opptil 20 000 liter vann per år – et betydelig strømforbruk og penger du heller kan bruke til noe annet.
- Oppvaskpropp og oppvaskbalje Du kan enkelt redusere vannforbruket ved å erstatte rennende vann med en vannfylt oppvaskbalje når du vasker opp for hånd. Ved å gjøre dette reduserer du varmtvannforbruket og sparer dermed vannforbruket – og reduserer strømforbruket.
Hva får du ut av en kilowattime?
Et av de mest vanlige ordene akkurat nå er kilowattime, men hvor mye er en kilowattime og hva betyr det egentlig? La oss starte i riktig ende. Ordet kilo er et prefiks som betyr «tusen». Det kan sammenlignes med når vi stiller oss på vekten og den viser 82 kilo, som er 82 000 gram. På samme måte er en kilowatt 1000 watt, mens 1 kWh er energimengden som tilsvarer et effektforbruk på en kilowatt i løpet av én time. For å gjøre det enklere å forstå hvordan dette brukes i hverdagen, har vi laget en liste over ulike hverdagsaktiviteter vi gjør i en viss periode som i snitt bruker en kilowattime.
- 14 timers TV-titting
- Riste 80 brødskiver
- Spille Fortnite i 15 timer på en bærbar PC
- Brygge 85 kopper kaffe
- Boblebad i 40 minutter
- Varme opp 6 porsjoner spagetti bolognese i mikrobølgeovnen
- Føne håret i 30 minutter
Fremtiden
Det er vanskelig å spå hvor mye strømprisene vil øke med i vinter, og hvor mye vi må energieffektivisere boligen vår. Men det vi vet er at små tiltak kan gjøre en stor forskjell på strømregningen hver måned. Og jo mer vi anstrenger oss for å redusere strømforbruket i boligen vår, desto mer reduserer vi de totale strømkostnadene. Vi håper du har funnet noen tips og triks til hvordan du enkelt kan energieffektivisere boligen din.
Ordliste
Det finnes mange forskjellige begreper vi hører ganske ofte når vi snakker om strømforbruk. Her har vi samlet noen av de vanligste ordene og begrepene og forklarer hva de betyr:
En kraftledning er en strømlinje som overfører strøm fra kraftverkene til husholdninger, bedrifter og anlegg.
Kilowattime er enheten for å måle energimengde og brukes oftest til å måle strømforbruket. En kilowattime tilsvarer 1000 wattimer. Kilowattime har betegnelsen kWh.
En leder, eller en elektrisk leder, er et materiale som leder strøm. Kobber er et eksempel på et materiale som leder strøm godt. Materialer som ikke leder strøm like godt som ledere kalles halvledere. Det motsatte av en leder er en isolator.
Nord Pool er det nordiske børsmarkedet for strøm, der strømprodusenter, strømleverandører og strømselskaper selger og kjøper strøm.
Hvis du skal bytte eller tegne strømavtale, må strømselskapet ditt vite område-ID og målepunkt-ID. Det består av tre bokstaver som er koblet til din by eller kommune. Din område-ID hjelper strømselskapet med å vite i hvilket strøm- og nettområde du bor i. Du finner din område-ID på fakturaen, der det også kalles nettområde.
Timepris, også kalt timespotpris, får du når du inngår en timeprisavtale. Strømprisen er da basert på Nord Pools aktuelle spotpris. Denne avtaleformen blir stadig vanligere i forbindelse med de stigende strømprisene, og passer for deg som har muligheten til å tilpasse strømforbruket etter de tidene på døgnet da strømmen er rimeligere. Les mer om timepris.
Vannbåren varme er en form for elektrisk varme. Vannbåren varme er et oppvarmingssystem som går ut på at vann varmes opp for deretter å transporteres gjennom et vannbårent varmesystem til vannradiatorer og vannbåren gulvvarme i boligen. En annen type oppvarming er direktevirkende strøm. Flere typer varmepumper bruker også et vannbårent varmesystem til å varme opp boligen.
En varmepumpe er en innretning som brukes til oppvarming. Varmepumpen tar varme fra luft, vann eller jord og fører den inn i boligen din. Flere varmepumper, såkalte reversible varmepumper, kan også brukes til nedkjøling. Med en varmepumpe kan du redusere oppvarmingskostnadene, som vanligvis står for mesteparten av strømkostnadene.
Bioenergi er den energien som finnes i biobrensel og er i dag den største fornybare energikilden. Gjennom bioenergi kan kraftvarmeanlegg produsere elektrisitet, varme og biodrivstoff.
Du får en fastpris på strøm når du inngår en fastpris strømavtale, også kalt fastpris og fastprisavtale. Les mer om fastpris på strøm. Du får da, i motsetning til for eksempel en variabel strømpris, samme totalpris i en viss avtaleperiode. Fastpris strømavtaler har vanligvis en bindingstid på 1, 3 eller 5 år.
Direktevirkende strøm eller direktevirkende elektrisitet er en form for elektrisk varme og en måte å varme opp hus og lokaler på. Med direktevirkende strøm varmes boligen opp med elektriske radiatorer eller varmeslynger i gulv og tak. Strømmen leveres gjennom strømnettet og føres inn i radiatorene eller slyngene, der den omdannes til varme. En annen form for elektrisk varme er vannbåren varme.
Strømforbruket viser til hvor mye strøm husholdningen bruker. Jo høyere strømforbruk du har, desto høyere blir strømkostnadene. Strømforbruk kalles også energiforbruk og kraftforbruk. Normalt strømforbruk for en enebolig ligger på ca. 20 000 kWh per år, mens normalt strømforbruk for en leilighet er ca. 5 000 kWh per år.
Variabel strømavtale er et annet begrep for variabel strømpris, som også går under navnene anvisningspris, grunnpris, standardpris og normalpris. Det er den strømprisen du får med en standard strømavtale, det vil si den strømavtalen du automatisk tildeles når du ikke aktivt har valgt en strømavtale hos et strømselskap. Variabel strømavtale er den dyreste formen for strømpris.
Fornybar strøm og fornybar energi er elektrisitet og energi som produseres med fornybare energikilder. Fornybar strøm og fornybare energikilder har mindre miljøpåvirkning enn elektrisitet som kommer fra fossile og fossilfrie energikilder. Strømavtaler med 100 prosent fornybar strøm har blitt stadig mer populært hos både strømselskaper og kundene.
En halvleder er et materiale eller stoff som leder strøm fra et stoff til et annet eller fra et sted til et annet, men ikke like godt som en leder. Et eksempel på et halvledermateriale er silisium.
Vannbåren varme er en form for elektrisk varme. Vannbåren varme er et oppvarmingssystem som går ut på at vann varmes opp for deretter å transporteres gjennom et vannbårent varmesystem til vannradiatorer og vannbåren gulvvarme i boligen. En annen type oppvarming er direktevirkende strøm. Flere typer varmepumper bruker også et vannbårent varmesystem til å varme opp boligen.