Har du også fått øynene opp for droner, men vet ikke helt hvor du skal begynne? Å fly droner trenger ikke å være så vanskelig, men det er et par ting som er nyttige å vite før du setter i gang. I denne guiden loser vi deg gjennom droneverdenen, slik at du kan velge riktig på bakgrunn av dine interesser.
Tre populære typer droner
Foto- og videodroner
En av de vanligste grunnene til at folk skaffer seg en drone, er for å oppdage og dokumentere omgivelsene. Noe av det morsomste du kan gjøre med foto- og videodroner er å filme huset ditt ovenfra eller gå på oppdagelsesferd i naturen og dokumentere landskapet. For å kunne gjøre dette trenger du imidlertid en drone som er utstyrt med et kamera som kan ta gode bilder og videofilmer. En vanlig misforståelse når det gjelder foto- og videodroner, er at de er vanskeligere å styre enn de enklere "lekedronene". Men i virkeligheten er det motsatt. Profesjonelle droner er nemlig utstyrt med flere og bedre sensorer som gjør flygingen lekende lett sammenlignet med en lekedrone. I prinsippet kan alle fly disse dronene, siden de er både stabile og pålitelige.
Fritidsdroner
Er du ny på området og ønsker å starte i mindre skala, er en fritidsdrone et godt valg. Med en fritidsdrone eller "lekedrone" kan du utforske droneverdenen og lære det grunnleggende om hvordan du flyr droner. Den beskjedne størrelsen gjør at de ofte kan brukes innendørs, og du vil lære hvordan du styrer en drone og får en god forståelse av hvordan de fungerer. Er du nybegynner, kan det derfor være smart å investere i en fritidsdrone til noen få hundrelapper. Et annet pluss med fritidsdroner er at hvis de veier under 250 gram og ikke har kamera, trenger du heller ikke å ta hensyn til nødvendige tillatelser og forskrifter som må følges ved bruk av større og mer avanserte droner.
Racingdroner
Vil du utvide din interesse for droner og er klar for et adrenalinkick i stedet for å ta flotte landskapsbilder? Da kan en racingdrone være det du er ute etter. Racingdroner er både lette og smidige, men fremfor alt kan de komme opp i utrolige hastigheter. Rekorden per i dag ligger på hele 288 km/t. Ikke noe for førstegangsflygeren, med andre ord. Det er viktig å være klar over at racingdroner krever mer av brukeren, men hvis viljen er der, er det fullt mulig å lære, og du vil garantert få det gøy på veien. Krasjing er mer regelen enn unntaket når det gjelder racingdroner, og noe du må betrakte som en del av læringskurven. Det du også bør være klar over er at batteritiden, og dermed flytiden, er betydelig kortere for racingdroner enn for andre droner. Dette skyldes de høye hastighetene man kommer opp i, og som krever mye batteri. Et tips for å unngå at batteriet går tomt for fort er derfor å kjøpe flere batterier samtidig i stedet for ett stort.
Hvilken droneteknologi skal jeg velge?
Tricopter
Som navnet antyder, består tricopteret av tre propeller, noe som gir det en Y-form. Det styres ved hjelp av en servo som gjør at den bakre motoren heller til sidene. Når det gjelder flyegenskapene, ser du fort at et tricopter oppfører seg mer som et fly sammenlignet med for eksempel quadcopteret. Et tricopter er et godt valg hvis formålet bare er å "fly rundt". Er du mer interessert i å filme, egner et quadcopter med fire propeller eller mer seg bedre, mye på grunn av at det er mer stabilt enn tricopteret.
Tricopteret var veldig populært for noen år siden, men har tapt terreng i forhold til quadcopteret, og ifølge mange er tricopteret i dag på vei ut. Det er for eksempel mulig å få et ferdigbygd quadcopter til samme pris som et tricopter, og det er gjerne bedre å satse på en slik modell hvis du ikke har en spesiell grunn til å velge nettopp et tricopter. Et tricopter er først og fremst beregnet for fritidsflyging, eller i noen tilfeller racing. Fordelene er at de ofte bygges av rimelige materialer, veier mindre og har lengre batteritid. Ulempen er at de er skjøre og vanskelige å sette sammen for nybegynnere. Dessuten er det ikke uvanlig at servostyringen begynner å krangle, noe som koster både tid og penger.
Quadcopter
Quadcopteret er den vanligste og mest populære av alle typer droner. Og kanskje er det ikke så rart med tanke på fordelene som denne designen gir. Quadcopteret består av fire propeller, noe som gir en stabil konstruksjon som egner seg glimrende for videofilming og fotografering fra luften. Det er en allsidig drone med mange bruksområder. I tillegg til de vanligste som landskapsfotografering og filming, er den også vanlig å bruke som racingdrone. Sammenligner man den med et tricopter, er flygingen litt mer statisk, men etter noen treningsrunder blir flygingen både lettere og mer stabil. Et annet pluss med quadcopteret er at det er mer robust og dermed ikke går så lett i stykker som andre varianter, noe som er ekstra bra når man er nybegynner og kanskje ikke alltid har full kontroll over farkosten. Hvis det er første gang du prøver droneflyging, er quadcopteret det smarteste valget. De ulike bruksområdene gir nemlig mulighet til å utvikle seg og oppdage nye interesseområder. Sammenligner man igjen med tricoptere, som er mer uvanlige, får du kjøpt quadcoptere i flere ulike størrelser og utførelser nesten overalt i Norge. Du kan finne alt fra små leketøysinspirerte quadcoptere til flygende monstre beregnet for profesjonell filming.
Hexacopter
Både quadcopteret og hexacopteret tilhører kategorien "multirotordroner", som betyr at de flyr ved hjelp av flere propeller. Hva er så forskjellen når du har flere propeller? Hexacoptere og droner med fem eller flere propeller kan sies å være tungvekterne i droneverdenen. Konstruksjonen er robust og stabil, noe som egner seg godt for "tyngre" oppdrag som profesjonell filmskaping eller vitenskapelige oppdrag som krever tungt utstyr. Designen og tyngden gjør dem imidlertid mindre egnet til å fly fort. I stedet er de konstruert med tanke på å være stødige og kunne løfte tungt utstyr som kameraer, stativer og større objektiver. National Geographic benytter for eksempel hexacoptere når de er ute og filmer og fotograferer, noe som sier en del om hva slags type maskin vi har med å gjøre. Det er den typen drone som har lengst flytid, noe som skyldes den enorme løftekraften som gjør at den kan bære flere batterier samtidig og dermed fly lenger. Hexacopteret er derfor ikke et alternativ for menigmann eller nybegynneren som bare vil prøve seg frem. I tillegg krever vedlikeholdet av et hexacopter erfaring, noe som også gjør det mindre egnet for hobbyentusiaster, for ikke å snakke om at prisen er betydelig høyere. Kort sagt, hvis du ikke er profesjonell naturfilmfotograf eller har en stor produksjon i ryggen, bør du tenke deg om to ganger før du investerer i et hexacopter.
Hva slags dronetilbehør trenger jeg?
Det finnes mye forskjellig tilbehør til droner, og uansett hva slags droneflyging du vil konsentrere deg om, vil tilbehøret ikke bare gjøre deg til en bedre pilot, men også utvide ditt interesseområde.
Er det adrenalin du er interessert i, vil en racingdrone være førstevalget. Utfordringen med racingdroner er at de ikke har like mange hjelpemidler som kameradroner. Her gjelder i stedet at øvelse gjør mester, og du må regne med en viss læringskurve. Noe som gjør saken enklere, er at dagens racingdroner ofte leveres med flere innstillinger, slik at vanskelighetsgraden kan justeres. En innstilling kan for eksempel gjøre at det bare er mulig å helle dronen et bestemt antall grader uansett hvor mye du vrir på spaken. Innstillingene bidrar til å registrere følsomheten i kontrollene og hvordan du navigerer uten å ta unødige risikoer, eller krasjer for den saks skyld.
For i det hele tatt å kunne navigere mellom hindere når du flyr i høy hastighet, trenger du imidlertid en FPV (First Person View). Den gjør at du ser nøyaktig det samme som dronen ser live, og omfatter videosending, mottaker og briller eller skjerm. Kontroller derfor hva slags tilbehør som følger med til FPV-en som du er interessert i før du kjøper.
Fly More Kits kan sammenlignes med et førstehjelpsskrin for droner. De inneholder de nødvendigste tilbehørene som batterier, ladehub, datakabel, skulderveske, reservepropeller og skruer.
For å gjøre flygingen med FPV enklere, anbefaler vi et skjermfeste der du kan montere nettbrettet på håndkontrollen, slik at du har full kontroll over flygingen.
Batterier er utvilsomt det nyttigste tilbehøret til droner. Et dronebatteri kan gi en flytid på mellom 5 og 25 minutter per lading, men kan ta opptil en time eller mer å lade. Heldigvis kan de fleste batterier som begynner å bli utladet, enkelt skiftes ut med et annet, fulladet batteri. For optimal og morsommere flyging anbefales det derfor å ha med seg ekstrabatterier.
Tips!
Uansett hva som er ditt interesseområde når det gjelder droneflyging, er det visse typer ekstratilbehør som det alltid lønner seg å ha. Det er LED-bånd, propellbeskyttelse og ekstrautstyr for landing. Til foto- og videodroner kan det være smart å kjøpe ulike typer filtre for å stille inn linsen nøyaktig slik man vil ha den. Til slutt er en veske med myk polstring som beskytter dronen mot skader under transport, et "must".
Regler og forskrifter for droner i Norge
Som nevnt i begynnelsen av denne guiden har markedet for droner formelig eksplodert. I dag lanseres det ofte nye droner og fra ulike produsenter. Med et så raskt voksende marked har det vært vanskelig for lovgivningen å følge med, men det har blitt bedre. I dag finnes det regler og forskrifter som ikke er spesielt vanskelige å følge. Disse finner du på Luftfartstilsynets hjemmeside luftfartstilsynet.no/droner/. For å gjøre det enkelt for deg har vi imdilertid samlet de viktigste her.
For eksempel kan det være nyttig å vite at flydroner som veier mindre enn 250 gram, ikke krever netteksamen. Hvis dronen veier mer eller er utstyrt med kamera, må du registrere deg som droneoperatør og få et operatørnummer til dronen på flydrone.no. Er du under 16 år, må du registrere deg som operatør og ta netteksamen (hvis ikke dronen er registrert som leketøy). Da må du ha med deg en person som er over 16 år, som også har registrert seg og avlagt netteksamen. Hvis dronen veier mindre enn 250 gram og du ikke har avlagt eksamen, har du ikke lov til å fly over folkemengder og må unngå å fly over fremmede. Du må dessuten sørge for at du ikke flyr høyere enn 120 meter fra nærmeste punkt på jordoverflaten. Til slutt: Hold dronen minst 5 km unna flyplasser og militære områder. Hvis dronen veier mer enn 250 gram, må du avlegge netteksamen som droneoperatør. Alt dette kan du gjøre på flydrone.no.
Det finnes to ulike kategorier for flyging som krever operatørregistrering og netteksamen:
Åpen kategori omfatter lavrisikooperasjoner med mindre droner innen faste rammer. Noen av tidspunktene for overgangsreglene ble oppdatert av EASA i mars 2022.
For alle operasjoner innen åpen kategori gjelder følgende:
- Dronen må veie mindre enn 25 kg.
- Flygingen må skje i maks. 120 meters høyde over bakken eller vannet. Høydebegrensningen på 120 meter er angitt som «avstand fra nærmeste punkt på jordoverflaten». Altså er det lov å fly i mer enn 120 meters høyde vertikalt i nærheten av fjell eller klipper.
- Flygingen må skje innenfor synsvidde (Visual Line Of Sight/VLOS). FPV-flyging er tillatt hvis piloten har en observatør ved siden av seg.
- Det må ikke fraktes farlig gods og ikke slippes frakt under flygingen.
- Det er forbudt å fly over folkemengder.
A1 - "Over folk"
I denne underkategorien kan du fly med:
- C0- eller C1-merkede droner.
- Selvbygde droner opptil 250 g, som flyr saktere enn 19 m/s.
- Droner opptil 250 g, som kom på markedet før 1. januar 2024.
- Frem til 31. desember 2023 kan du også fly med droner som veier mindre enn 500 g (også selvbygde).
- Med C1-droner og droner over 250 gram har du ikke lov til å fly over andre personer.
A2 - "Nær folk"
I denne underkategorien kan du fly med:
- C2-merkede droner.
- Frem til 31. desember 2023 kan du også fly med droner som veier mindre enn 2 kg.
- Med C2-droner skal du holde en horisontal avstand på 30 meter fra andre personer og 5 meter når du flyr i saktemodus. Med ikke-CE-merkede droner opptil 2 kg må du holde en avstand på 50 meter.
- I tillegg gjelder 1:1-regelen: Dronen skal ha minst like stor horisontal avstand fra andre som dronens vertikale høyde over bakken. Hvis dronen for eksempel befinner seg i 100 meters høyde, skal avstanden være minst 100 meter fra utenforstående personer.
- For å fly innen A2 må du:
- Registrere deg på flydrone.no
- Gjennomføre nettkurs og avlegge netteksamen for A1/A3
- Trene på å fly i A1 eller A3
- Gjenomføre nettkurs for A2
- Avlegge eksamen for A2 ved en trafikkstasjon
- Mer informasjon om flyging i A2 og skjema for å erklære gjennomført egentrening finner du på luftfartstilsynets hjemmeside
- Merk: Den nye STS-eksamenen dekker også kravene til A2. Det er derfor ikke behov for A2-sertifikat så lenge STS-eksamenen er bestått
A3 - "Unna folk"
I denne underkategorien kan du fly med:
- C2-, C3- og C4-merkede droner
- Med droner opptil 25 kg, som er selvbygd eller tilgjengelig på markedet før 1. januar 2024
- Du kan også fly C0- og C1-merkede droner i henhold til reglene i A3. Det er likevel enklere å fly disse i A1
- Innen A3 må du holde minst 150 meters avstand til bolig-, nærings-, industri- eller rekreasjonsområder. Det skal ikke være andre personer til stede enn de som er involvert i droneflygingen. Hvis det kommer noen inn i området der du flyr, skal du holde minst 30 meters avstand og følge 1:1-regelen
Droneoperasjoner med høyere risiko som faller utenfor åpen kategori. Hvis operasjonen innebærer flyging over folkemengder med større droner, transport av personer eller transport av farlig gods uten en kollisjonssikker beholder, må den inn under sertifisert kategori.
For å kunne fly innen spesifikk kategori må du søke om tillatelse. Det gjør du på luftfartstilsynets hjemmeside, og der finner du også en del forhåndsdefinerte scenarier å ta utgangspunkt i.
Du kan bli autorisert for å godkjenne dine egne operasjoner, men det krever en større og omfattende søknadsprosess. Du må ha lang erfaring for å bli godkjent, og dette kalles "Light UAS Operator Certificate" (LUC). Søknaden finner du på luftfartstilsynets hjemmeside.
Droneklasser
Etter 31. desember 2022 vil alle droner som produseres, bli C-merket i henhold til ulike klasser fra C0 til C6. Disse klassene avgjør innen hvilken av kategorien ovenfor du har lov til å fly. Inntil da er det greit å vite at du kan fly dronen innen A1-kategorien hvis den veier under 250 gram, og har du en som veier mellom 250 gram og 25 kg, flyr du den i A3-kategorien. Disse rammene vil fortsatt gjelde etter 31. desember 2022 hvis dronen er produsert før denne datoen. Så hvis du planlegger å kjøpe en drone rundt årsskiftet 2022-2023, må du sørge for at den er C-merket før du kjøper den. Mangler den merking, kan det nemlig bli ganske komplisert.
Dronetermer
Det er ikke så lett å holde styr på alle faguttrykk som brukes innen droneverdenen, særlig ikke hvis du er ny på området. Derfor har vi laget en ordliste med vanlige faguttrykk innen droneflyging.
En elektrisk komponent som måler akselerasjonen på alle aksler.
Forkortelse for "Aerial Photography". Det vil si fotografering fra luften.
Forkortelse for "Almost Ready To Fly". Det betyr at du må installere noen små komponenter før dronen er klar.
Prosessen med å få radiokontrollen til å kommunisere med mottakeren.
En forkortelse for "Center of Gravity". Når man snakker om CG, dreier det seg om dronens sentrale tyngdepunkt.
Forkortelse for "Carbon Fiber" eller karbonfiber på norsk. Karbonfiber er et utrolig lett og sterkt komposittmateriale.
En velkjent droneprodusert. Det er DJI som blant annet har utviklet den kjente hvite dronen DJI Phantom.
Når en drone ufrivillig kjører i en retning, klassifiseres det som drift.
Betegnelse på en flygende farkost som styres eksternt.
Forkortelse for "Electronic Speed Controller". En ESC regulerer hvor fort/langsomt en motor skal rotere.
Forkortelse for "Flight Controller". Et kretskort som sørger for at alle komponenter kan kommunisere med hverandre.
Forkortelse for "First Person View". Å se det samme som dronen ser gjennom et kamera.
Et virtuelt gjerde som avgjør hvor langt dronen kan fly innenfor et bestemt område.
En kameraholder som sitter på utsiden av dronen. Den stabiliserer kameraet og gjør det mulig å få myke og jevne bevegelser med kameraet.
Et mindre actionkamera som brukes flittig av mange som driver med droneflyging.
Forkortelse for "Global Positioning System". Droner benytter gjerne GPS for å holde en posisjon uten å avvike fra kursen.
Elektronisk komponent inne i dronen som måler vinkelhastigheten og hjelper til med orienteringen.
En drone med seks propeller.
Punktet der dronen får sin første GPS-kontakt etter oppstart. Det er også dit dronen vil fly når RTH blir aktivert.
Når du er i luften med dronen og holder den fast i en posisjon, klassifiseres det som en hover.
FForkortelse for "Line of Sight". LOS innebærer at du flyr dronen innenfor et område der du alltid kan se den.
Forkortelse for "Milliampere-hour". mAh brukes til å måle kraften til et batteri. Det er vanlig å finne batterier med 1300, 1500, 1800 eller 2200 mAh.
Betegnelse på en flygende farkost med mer enn to propeller.
En drone med åtte propeller.
Forkortelse for "On Screen Display". Ved hjelp av en OSD kan du få informasjon om batteritid, avstand, høyde m.m. hvis du benytter en ekstern skjerm.
Én av tre akser som en drone roterer rundt. Pitch påvirker hellingen foran og bak.
En drone med fire propeller.
Forkortelse for "Radio Controlled". Det betyr at objektet styres ved hjelp av en radio.
Én av tre akser som en drone roterer rundt. Roll påvirker hellingen til høyre eller venstre. (Viktig å ikke forveksle med yaw.)
Forkortelse for "Rotations Per Minute". Når man beregner kraften til en motor, snakker man om RPM, det vil si hvor mange omdreininger per minutt den kan rotere.
Forkortelse for "Ready To Fly". Kjøper du en RTF-drone, får du alt du trenger, og den er klar til å fly straks den er tatt ut av esken.
Forkortelse for "Return To Home". Aktiverer du dronens RTH-funksjon, flyr den tilbake til startposisjonen, også kalt "Home Point".
Forkortelse for "Servomotor" eller "Servomechanism". En mekanisk komponent som kan brukes til flere formål, for eksempel å panorere et kamera. Den styres fra radiokontrollen.
Kommunikasjonen mellom dronen og radiokontrollen, senderen eller skjermen.
Styrer hvor fort motorene skal rotere. Den fungerer som en gasspak.
En drone med tre propeller.
Forkortelse for "Transmitter" eller sender på norsk.
Forkortelse for "Unmanned Aerial Vehicle".