Et bærekraftig valg.

Hva er viktig å tenke på når du skal gjøre et mer bærekraftig valg? Vi i Dustin synes det er viktig å trekke frem to viktige aspekter før et kjøp:

  • Se gjennom hele livssyklusen – kjøpsvalg, bruk og resirkulering.
  • Legg flere kriterier til grunn – i dag er bærekraft så mye mer enn bare et miljøspørsmål. Finn ut hvordan leverandøren jobber med gode arbeidsforhold i verdikjeden, menneskerettigheter i gruvene, konfliktmineraler, kjemikalier og helse- og sikkerhetskriterier, bruk og gjenvinning av IT-produkter.

Miljø- og bærekraftssertifisert elektronikk

Det finnes 70 forskjellige miljøetiketter for elektronikkprodukter globalt. De fleste av disse er basert på produktets livssyklus, dvs. produksjon, bruk og slutthåndtering. De fleste merkevarer fokuserer på miljøkriterier, men i dag er det også merker som stiller krav til arbeidsmiljø, menneskerettigheter og sosiale forhold som konfliktmineraler og ansvarlig produksjon. Et annet aspekt som kan skille de forskjellige merkene fra hverandre er om de krever tredjeparts gjennomgang eller en egenvurdering fra selskapets side. Følgende holdbarhetsmerking finnes på Dustins nettsted:

TCO

Bærekraftssertifisering av IT-produkter basert på et bredt spekter av miljø-, sosiale og helse- og sikkerhetskriterier knyttet til produksjon, bruk og gjenvinning av IT-produkter. Livssyklusperspektivet på krav betyr at et TCO-sertifisert produkt oppfyller kravene i alle faser av produktlivet – produksjon, bruk og avhending. Et viktig trekk ved TCO Certified er en uavhengig tredjepart som sikrer at produkter og produksjon oppfyller kravene før de sertifiseres. Produktene må oppfylle alle krav til hver produktkategori for å kunne bli sertifisert i henhold til TCO Certified. Kravene til ulike produktkategorier har mange fellesbetegnelser, men er ulike for å være best egnet for hver produkttype. TCO Certified finnes for følgende produktkategorier: skjermer, bærbare datamaskiner, nettbrett, smarttelefoner, skrivebord, alt-i-ett-datamaskiner, projektorer og hodetelefoner. For mer informasjon besøk http://tcocertified.com

EPEAT

Et miljømerke for elektronikkprodukter som hovedsakelig tar hensyn til miljø- og helsekriterier. EPEAT-kompatible produkter oppfyller kravene til lavt energiforbruk, begrensning på kjemikaliebruk og gjenvinning. Produktene kategoriseres gull, sølv eller bronse basert på ulike miljøkrav. EPEAT-sertifiserte produkter blir regelmessig vurdert for å sikre at kravene er korrekte og at produkter og produksjon oppfyller kravene.

Det nordiske miljømerket Svanen

Svanen er et miljømerke som tar hensyn til miljø-, kvalitets- og helsekriterier. Svanemerkede datamaskiner og skjermer oppfyller kravene til lavt energiforbruk, restriksjoner på kjemikalier som flammehemmere i plast- og gummideler, bruk av ftalater i eksterne strømkabler, kvikksølvinnhold i bakgrunnsbelysning på LCD-skjermer og lavere støykrav i projektorlamper. De er også lette å oppgradere, demontere og resirkulere. På sosial side krever svanemerkingen at produsentene opprettholder en adferdskodeks.

Kravene som datamaskiner må møte før de kan tildeles Svanemerket fokuserer på følgende områder:

  • lavt energiforbruk
  • inneholder ikke de farligste flammehemmende stoffene
  • inneholder ikke kvikksølv og inneholder minimalt med miljø- og helsefarlige kjemikalier
  • er også lette å oppgradere, demontere og resirkulere

Energy Star

Energy Star-etiketten er basert på en rekke kriterier, inkludert at produktet må bidra til en betydelig energibesparelse. Strømforbruket må være målbart og ha vært testet i et EPA-godkjent laboratorium. Energy Star-merkede produkter testes også direkte fra hyllen hvert år. Energy Star ble grunnlagt i 1992 av Environmental Protection Agency i USA for å hjelpe bedrifter og enkeltpersoner med å spare penger samtidig som de beskytter miljøet gjennom omfattende energibesparelser.

EU-blomsten

EUs miljømerke, som i Norge også blir kalt EU-blomsten, ble lansert i 1992 som et felles europeisk miljømerke. EUs miljømerke gjør det lettere å identifisere produkter og tjenester som har mindre innflytelse på miljøet i hele livssyklusen, produksjon, bruk, gjenvinning. Produsenter av produkter med EU-miljømerke har også minimert bruken av farlige stoffer som kan skade mennesker, dyr og natur. Både Svanemerket og EUs miljømerke er uavhengige type 1-merker. Det innebærer bl.a. at det finnes en uavhengig organisasjon som bestemmer alle kriterier. I tillegg vurderes kravnivået regelmessig.

Blå engel

Blå engel er et tysk miljømerke der kriteriene utarbeides av tyske miljømyndigheter. Målet er å minimere miljøpåvirkningen av skadelige stoffer, energiforbruk og avfall gjennom hele livssyklusen. Produkter som er merket med Blå engel har mindre innvirkning på miljøet, bl.a. fra holdbare råvarer, de er energieffektive og inneholder færre skadelige stoffer for mennesker og miljøet. De bør også være holdbare og enkle å reparere, resirkulere og gjenbruke. I likhet med svanen og EUs miljømerke er Blå engel et statlig og frivillig miljømerke. Kriteriene er utviklet for hver enkelt produktkategori, og disse må oppfylles for at et produkt skal kunne bruke Blå engel.

Gode arbeidsforhold under produksjonen

En stor del av IT-produktene produseres i såkalte høyrisikoland. Det betyr at risikoen for brudd på menneskerettigheter er større i enkelte land enn andre. Eksempler på dette kan være lange arbeidsdager, diskriminering av migrantarbeidere, manglende ytrings- og organiseringsfrihet og begrensning i retten til å inngå kollektive avtaler.

Adferdskodeks

I dag har de fleste leverandører i IT-bransjen en adferdskodeks. Adferdskodeksen beskriver selskapets forpliktelse til å drive forretningsvirksomheten på en etisk, sosialt og eller miljømessig korrekt måte. Kodeksen er ofte basert på internasjonale standarder og konvensjoner som FNs menneskerettighetserklæring, den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs åtte kjernekonvensjoner og FNs Global Compact ti prinsipper for bærekraftig forretningsvirksomhet. Typisk adferdskodeks innen IT-bransjen er å ta hensyn til både miljø, arbeidsmiljø, samfunnsansvar og menneskerettighetene og konfliktmineraler. Kodene i bransjen er relativt standardiserte og varier ikke i vesentlig grad.

Tips! Hvis du er nysgjerrig på retningslinjene og ønsker å lese mer, finner du vanligvis selskapets adferdskodeks på nettsiden deres.

Risiko i logistikkjeden

Verdikjeden i IT-bransjen består vanligvis av en lang kjede av leverandørledd. Det er en utfordring å garantere og overvåke overholdelse av kravene i alle ledd, spesielt når det gjelder underleverandører.

Tips! I dag redegjør de fleste bedrifter i bransjen for hvordan de arbeider med risiko i verdikjeden. Risikobesøk kan imidlertid variere fra enkel egenvurdering til inspeksjoner i på fabrikker og gruver. Hvis du er interessert i å vite mer, beskriver de fleste merkevarer deres risikoarbeid på hjemmesiden sin. Hvis du er nysgjerrig på hvordan merkevarer sikrer at kravene overholdes lengre ned i leverandørkjeden, skal denne informasjonen være tilgjengelig i selskapets adferdskodeks for leverandører.

Fabrikkinspeksjoner og overholdelse

Formålet med en fabrikkinspeksjon er å se nærmere på fabrikkens arbeidsforhold lokalt. Inspeksjonen utføres vanligvis av en ekstern gransker eller selskapet selv. Hvor mange medlemmer inspeksjonsgruppen består av og antall dager som tilbringes på fabrikken, er vanligvis avhengig av fabrikkens størrelse og hva som produseres. Under en fabrikkinspeksjon ser man nærmere på retningslinjer, prosesser og prosedyrer knyttet til arbeidstider, ansettelseskontrakter, alder, diskriminering, lønn, arbeidsmiljø, brannsikkerhet, bruk av kjemikalier, avfallshåndtering og utslipp. Inspeksjonsgruppen besøker også produksjonsområdet og snakker med arbeiderne og ledelsen ved fabrikken. Dersom fabrikken tilbyr boliger til sine ansatte, kan boforholdene i noen tilfeller granskes samt kantinen.

Tips! Noen IT-selskaper er åpne og transparente om oppfølgingsarbeidet og redegjør for antall inspeksjoner som er gjennomført, hvilke avvik som er registrert, hvilken alvorlighetsgrad disse har og hvordan de arbeider med oppfølging. Denne informasjonen finnes som regel på selskapets hjemmeside.

Opplæring og kapasitetsbyggende tiltak

En fabrikkinspeksjon gir et første innblikk i etterlevelse og typen av avvik og mangler fabrikken kan ha. For å drive langsiktige forbedringer og forebyggende arbeid, jobber mange IT-fagfolk med trening og kapasitetsbyggende tiltak.

Bransjetiltak

  • Electronic Industry Citizenship Coalition (EICC) har utviklet en felles adferdskodeks som brukes av aktører i elektronikkindustrien.
  • Global e-Sustainability Initiative (GeSi) er en ledende kilde til upartisk informasjon, ressurser og beste praksis for å oppnå integrert sosial og miljømessig bærekraft gjennom IKT.
  • Japan Electronics and Information Technology Industries Association (JETA) arbeider med flere bærekrafts initiativer.

Konfliktmineraler

Elektronikkprodukter, som andre forbrukerprodukter, inneholder ofte små mengder konfliktmineraler. Hva er konfliktmineraler, og er det mulig å velge bort mineraler som utvinnes i konfliktrammede områder?

Hva er konfliktmineraler?

Begrepet konfliktmineraler refererer til utvinning av mineraler, tinn, tantal, wolfram og gull som forekommer i gruver i konfliktområder (for eksempel de østlige provinsene i Den demokratiske republikken Kongo). Ulovlig gruvedrift og handel med mineraler brukes til å finansiere væpnet konflikt, enten direkte eller indirekte, og alvorlige menneskerettighetsbrudd er knyttet til denne konflikten og til gruvene.

  • Tinn – brukes som loddemateriale i alle kretskort i elektroniske enheter.
  • Tantal (utvinnes av coltan) – brukes til å lagre elektrisitet i konden¬satorer i elektronikk.
  • Wolfram – brukes blant annet i elektronikk for å få apparater til å vibrere.
  • Guld – brukes i små mengder i komponenter i elektroniske apparater.

Sporbarhet om opphavet til mineraler

Bedrifter i IT-bransjen arbeider i en lang kjede av forsyningsledd, noe som gjør kravstilling og oppfølging mellom bedrifter og smelteverk utfordrende. Smelteverk foredler mineraler fra miner til rene metaller. Det bransjen først og fremst arbeider med, både felles i bransjen og i bedriftene, er å forbedre sporbarheten til mineralenes opprinnelse. I dag må mange leverandører og underleverandører oppgi hvilke mineraler de bruker og hvor de kommer fra.

Sertifiserte konfliktfrie smelteverk

Conflict-Free Smelter Program tilbyr bedrifter og deres leverandører en uavhengig tredjeparts revisjon som bestemmer hvilke smelteverk som kan klassifiseres som «konfliktfrie» i samsvar med gjeldende globale standarder.

Tips! De smelteverkene som består revisjonen, listes på hjemmesiden Conflict Free Sourcing Initiative. Over 200 bedrifter er partnere til eller medlemmer i initiativet. Les mer her http://www.conflictfreesourcing.org/

Kjemikalier

Elektronikk inneholder farlige stoffer som tungmetaller og for eksempel bromerte flammehemmere. De kan utgjøre en risiko for menneskers helse og miljø, spesielt ved fremstilling og håndtering av avfall.

I dag er de fleste farlige stoffer begrenset av lovgivningen. Elektronikkbransjen har klart å fase ut bromerte og klorerte flammehemmere og PVC i elektronikk. Andre stoffer som bransjen har faset ut er bly, kvikksølv og kadmium i batterier.

Farlige stoffer i elektronikk


Tungmetaller

Som kvikksølv, kadmium, bly og seksverdig krom. Samtlige metaller er begrenset av EU-direktivet RoHS.

Halogenerte flammehemmere

Halogenerte stoffer som brom og klor brukes som myknere og flammehemmere som forsinker eller forhindrer at et materiale begynner å brenne i elektronikk. De er vanskelige å bryte ned og akkumuleres hos mennesker, dyr og planter – med kreftrisiko og skadelige effekter på hormonelle funksjoner. Noen av de halogenerte flammehemmerne mistenkes også for å være ødeleggende for forplantningsevnen. Flammehemmerne PBDE (polybromerte difenyletere) og PBB (polybromerte bifenyler) er begrenset av EU-driektivet RoHS.

Ikke-halogenerte flammehemmere

Det finnes mange ulike erstatninger for halogenerte flammehemmere. For noen av de ikke-halogenerte flammehemmerne er virkninger på helse og miljø fortsatt ukjente.

Ftalater

Ftalater er en gruppe stoffer som kan brukes for å gjøre plast og gummi myk og elastisk. De finnes i mange ulike typer myke plast- og gummiprodukter, for eksempel elektriske ledninger og mistenkes for å være hormonforstyrrende. Den europeiske industrien har i stor grad erstattet skadelige ftalater som er begrenset eller forbudt med andre myknere. Eksempler på regulerte ftalater er DEHP, DBP, BBP, DINP, DIDP og DNOP.

Lovgivning og direktiver


RoHS

RoHS (Restriction of Hazardous Substances) er et EU-direktiv som tar sikte på å begrense eller forby bruk av farlige tungmetaller og flammehemmere i elektriske og elektroniske produkter For kvikksølv, bly, seksverdig krom, PBB og PBDE er grenseverdien for hva som er tillatt 0,1 vektprosent i homogene materialer. For kadmium er grenseverdien lavere, 0,01 vektprosent i homogene materialer. RoHS-direktivet dekker:

  • Store husholdningsapparater
  • Små husholdningsapparater
  • IT og telekommunikasjonsutstyr
  • Forbrukerutstyr
  • Belysningsutstyr
  • Elektriske og elektroniske verktøy
  • Leker, sport og fritid produkter
  • Medisinsk utstyr
  • Overvåkings- og kontrollinstrumenter, inkludert industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter
  • Automater
  • Annet elektrisk og elektronisk utstyr som ikke er omfattet av noen av de ovennevnte kategoriene.

CE-merket

Er det merket som viser at elektrisk og elektronisk utstyr oppfyller kravene i RoHS-direktivet.

REACH

REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and restriction of Chemicals) er en EU-forskrift om produksjon og sikker bruk av kjemikalier. Kjøpere av et produkt har rett til å vite om produktet inneholder noen stoffer på REACH-direktivets liste over spesielt farlige stoffer, den såkalte kandidatlisten. Disse stoffene kalles også SVHC-stoffer (Substances of Very High Concern). Listen revideres hvert halvår og inneholder nå 168 stoffer.

Hvorfor erstatter man ikke bare de stoffene som fortsatt kan anses å være miljøfarlige?

Når kjemiske stoffer skal erstattes eller byttes ut må det utvises stor forsiktighet fordi det nye stoffet, erstatningen, kanskje ikke er ordentlig undersøkt med hensyn til miljøegenskaper. Innføring av nye stoffer krever med andre ord omfattende undersøkelser. Videre må de tekniske egenskapene til erstatningsstoffene være minst like gode som de stoffene de skal erstatte.

Tips! Mange produserte varemerker arbeider utover den eksisterende lovgivningen i henhold til egne regler om stoffer som ikke er tillatt i produktene. Søk etter begrensede, regulerte og overvåkede stoffer hvis du vil ha mer informasjon om hvilke farlige stoffer det gjelder.

Gjenbruk og resirkulering

Elektronikk som mobiltelefoner, datamaskiner, TV-er og batterier inneholder stoffer som er farlige for miljøet og menneskers helse hvis de ikke håndteres riktig ved slutten av deres livssyklus. I 2017 vurderes det at det genereres 50 millioner tonn elektronisk avfall i verden. Som sluttbruker er det viktig å returnere gammel elektronikk slik at avfallet håndteres på en trygg og miljøvennlig måte.

WEEE-direktivet

WEEE står for "Waste Electrical and Electronic Equipment" og omfattes av et EU-direktiv for innsamling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall (e-avfall). Produsenter av elektriske og elektroniske produkter bør markere varene med en søppeldunk med kryss over. Symbolet indikerer at produktet ikke skal sorteres og kastes som annet husholdningsavfall, men at det skal leveresinn på et dedikert innsamlingssted eller på en resirkulasjonsstasjon for elektronisk avfall.


Hva er viktig å tenke på?

Elektronikk må aldri kastes i vanlig husholdningsavfall, men må håndteres trygt og miljømessig korrekt av et sertifisert gjenvinningsanlegg.

Det er også anslått at rundt 16–38 prosent av alt elektronisk avfall fra EU havner i ulovlige kanaler og ender reisen utenfor EUs grenser. Vær derfor oppmerksom på innsamling som ikke er støttet av en sertifisert gjenvinningsstasjon.

Gjenbruk eller resirkulering?

Hvis et produkt kan gjenbrukes er det alltid et mer bærekraftig alternativ enn resirkulering. Økt etterspørsel etter brukte produkter har skapt et marked for gjenbruk av elektronikk. I dag finnes det en rekke selskaper som spesialiserer seg på å sikre at produkter som fortsatt har en bruksverdi får et nytt liv.