Hei! Du bruker en gammel nettleser. Hvis du vil bruke alle funksjonene på nettstedet vårt, anbefaler vi at du besøker oss i en annen nettleser, for eksempel Google Chrome eller Microsoft Edge.

LaserDisc

Det er nok ikke alt for mange som faktisk har sett en LaserDisc i virkeligheten siden det nok må regnes som en ganske stor flopp. Til tross for at den har hatt en viktig rolle å spille for dagens teknologi får ukens #ThrowbackThursday handle om denne laserplaten i LP-format. 

Første optiske platen

LaserDiscen er den første kommersielle optiske platen og LaserDisc ble faktisk lansert så tidlig som i 1978. Det var først under slutten på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet at den faktisk solgte en del. LaserDisc ga en klart bedre videokvalitet enn konkurrentene VHS og Betamax, men den fantes en del problemer som gjorde at formatet aldri slo an, blant annet kunne man ikke spille inn på en LaserDisc. Litt interessant er det at Pioneer faktisk produserte nye spillere helt frem til 2009. 

Til tross for vi anser LaserDisc for å være en skikkelig flopp, fantes det et noen deler av verden der de faktisk ble brukt i en litt større utstrekning. De ble blant annet brukt en hel del i Japan og om du skulle leie film i Hong Kong på 90-tallet var det på en LaserDisc du fikk filmen. De var tydeligvis litt mer opptatt av bildekvaliteten enn det vi i Europa var. 

 

Teknologien

En LaserDisc ligner på mange måter en veldig stor CD bare at en LaserDisc oftest er på størrelsen med en LP. Der slutter også likhetene med en CD for til tross for sitt utseende lagres all informasjonen på en LaserDisc analogt og ikke digitalt som på en CD plate. Det finnes et par ulike måter å kode informasjonen på en LaserDisc og avhengig av hvilken måte det gjøres på fikk man enten plass til en 30 eller 60 minutter lang film på en side. De fleste platene var dobbeltsidige sånn at en film som oftest fikk plass på en plate, og hadde du en dobbeltsidig spiller trengte du ikke engang å bytte side midt i filmen. Den teknologien som bare ga deg 30 minutter video per side hadde andre fordeler isteden. Blant annet en skikkelig stilig funksjon der hver filmrute var nummerert og du kunne hoppe til nøyaktig rute om du ville. Perfekt for filmnerder som ville studere filmer til hver minste detalj. Til tross for at all video var analog, kunne man lagre lyd digitalt for på den måten virkelig utklasse VHS på alle punkter når det gjelder kvalitet. 

Snipp snapp snute så var eventyret ute

En skulle kunne tro at DVDen var den som utryddet LaserDiscen, men det er faktisk ikke tilfellet, selv om den uten tvil stod for det siste dødsstøtet. LaserDisc var enkelt og greit for dyrt, uhåndterlig og for de fleste utenom de skikkelige filmnerdene holdt VHS i massevis. På 90-tallet begynte derfor salget å sakte avta og når DVDen dukket opp var LaserDisc nesten borte og siden DVD teknologien ganske enkelt var bedre på alle måter, døde formatet ut. 

Vi syns dette er litt synd siden LaserDiscplaten var utrolig flott og størrelsen gjorde at man kunne lage skikkelig stilige omslag, akkurat som på vinylplater.